Diktanalyse

TIL FORAARET

O Foraar! Foraar! red mig!
Ingen har elsket dig ømmere end jeg.

Dit første Græs er mig meer værd end en Smaragd.
Jeg kalder dine Anemoner Aarets Pryd,
skjøndt jeg nok veed, at Roserne ville komme.

Ofte slyngede de Fyrige sig efter mig.
Det var som at være elsket af Princesser.
Men jeg flygtede: Anemonen, Foraarets Datter, havde min Tro.

O vidn da, Anemone, som jeg fyrigen har knælet for!
Vidner, foragtede Løvetand og Leerfivel,
at jeg har agtet eder meer end Guld, fordi I ere Foraarets Børn!

Vidn, Svale, at jeg gjorde Gjæstebud for dig som for et
hjemkommet fortabt Barn, fordi du var Foraarets Sendebud.

Søg disse Skyers Herre og bed, at de ikke længer maae ryste Naale
ned i mit Bryst fra deres kolde blaa Aabninger.

Vidn, gamle Træ, hvem jeg har dyrket som en Guddom
og hvis Knopper jeg hvert Foraar har talt ivrigere end Perler!

Vidn Du, som jeg saa ofte har omfavnet
med en Sønnesønssøns Ærbødighed for sin Oldefader.

Ah ja, hvor tidt har jeg ikke ønsket at være en ung Løn
af din udødelige Rod og at blande min Krone med din!

Ja, Gamle, vidn for mig! Du vil blive troet.
Du er jo ærværdig som en Patriark.

Bed for mig, skal jeg øse Viin paa dine Rødder
og læge dine Ar med Kys.

Din Krone maa alt være i sit fagreste Lysgrønt,
dine Blade alt suse derude.

O Foraar! den Gamle raaber for mig, skjøndt han er hæs.
Han rækker sine Arme mod Himlen, og Anemonerne,
dine blaaøiede Børn, knæle og bede at du skal
redde mig – mig, der elsker dig saa ømt.

ANALYSE

Dette er et av de siste diktene Henrik Wergeland skrev før han døde. Diktet handler om hans kjærlighet til våren og hans frykt for døden. Diktet viser hans desperate håp om å bli reddet fra døden.

Diktet er delt inn i 12 strofer. Han bruker ofte metaforer. Han sier en ting og mener noe annet, og leseren skal forstå den egentlige betydningen. I strofe nummer tre bruker han metafor om anemonene når han kaller de for "årets pryd". Og i neste strofe omtaler han anemonene som "Forårets datter", og det er også bare en omskriving som symboliserer noe dypere. Det sier noe om hvordan Wergeland oppfatter anemonene sin plass hos våren. Det er også mulig å se en sammenheng mellom komposisjonen i diktet, innholdet i diktet, og hvordan dikteren sitt liv var da "Til Foråret" ble skrevet. Diktet har en rolig start, for så å bygge seg opp etter hvert. Slutten er dramatisk og desperat, Wergeland sitt rop om hjelp ble klarere og klarere. Dette kan bli sett på i sammenheng med sykdommen hans, og hvordan den utviklet seg.

Diktet er også fullt av besjeling og sammenligninger, som i den andre og den tredje strofen. Her blir det første graset som kommer om våren sammenliknet med en smaragd, og rosene sammenlignes med prinsesser. I den fjerde strofen finner vi en mer indirekte sammenligning, hvor de vakre anemonene settes opp mot den forakten løvetanna og leirfivelen, som er ugress. I den neste strofen sammenlignes svalen med et hjemmekommet tapt barn. Ordene han sammenligner våren med, er ord som for de fleste av oss er veldig positive. Det vil si ord som prinsesser, guddom, perler og så videre. Vi forbinder disse ordene med noe fint og vakkert, og forstår dermed at Wergeland har et slikt bilde av våren.

I dette diktet kan vi tolke det som om Henrik Wergeland ber om at våren må redde ham fra døden. Med tanke på at Wergeland lå på dødsleie da han skrev dette diktet er det kanskje ikke så rart. Diktet viser hvor mye han elsker våren og hans frykt for døden. Noen av strofene kan tolkes som rene kjærlighetserklæringer til våren, det kan virke som at Wergeland mener at hans kjærlighet til våren gjør at han er kvalifisert til å bli reddet fra døden.

Dikt til deg

Roser er røde
Fioler er blå
Våren er grønn
Og du er like skjønn

Løvetann er gule
Jordbær er røde
Vinden suser
Kjærligheten bruser

Syriner er rosa
Duer er grå
Jeg må nesten hvile
Jeg blir ør av å se deg smile

Påskeliljer er gule
Verden blir grønn
Du kommer inn døren
Nå lettes litt av børen

Stemoren er orange,
Lilla, gule og blå
Jeg kan ikke forklare
Hvorfor jeg elsker deg så

Bekkeblomen er gule
Vi gjemmer oss i skuret
Natten faller på
Men vi vil ikke gå

Rødkløveren er rosa
Været er fint
Vi sitter på standa
Mens vi holder hverandre i hånda

Rognebær er røde
I skogen er det en låve
Vi tar av oss tøyet
Mens vi hopper i høyet

Løvet faller
En sang jeg traller
Skolen begynner
Navnet ditt jeg nynner

Blåbær er blåe
Høsten er brun
Jeg tenker på deg
Håper du tenker på meg

Trærne er nakne
Verden er hvit
Vi møtes igjen
Kyss, klapp og klem

Forglemmegeien er blå
Solen skinner
Jeg forklarer deg nå
Hvorfor jeg elsker det så.

Jeff Dunham - Spark of Insanity

Vil du se resten? :D

Klikk på linken:

http://www.youtube.com/watch?v=IyfG3r0DKOY&feature=PlayList&p=63CE44508BFA3570&index=0&playnext=1

Barokken

Barokken er en tidsepoke på 1600-tallet som fremsto innen de fleste kunstformer, blandt annet i musikk og kunst.

Denne sangen av Queen er et eksempel på at barokken ennå lever i dagens populærkultur. Sangen er riktig nok litt gammel, men den blir fortsatt hørt på i stor grad.

Queen - Bohemian Rhapsody (link)

http://www.youtube.com/watch?v=irp8CNj9qBI

Opprinnelsen til OL

De olympiske leker er en sportsbegivenhet som finner sted hvert 2. år. I fjor ble lekene holdt i Kina, neste gang skal de holdes i England.
Opprinnelig ble de holdt i det gamle Hellas, i nærheten av byene Pisa og Elis på halvøya Peloponnes.
Det er ikke helt sikkert hva som er den historiske opprinnelsen til de olympiske lekene, men det fins flere legender og myter om det. En er om en fyr som heter Herakles, han vant et kappløp og beordrett at løpet skulle gjennholdes hvert 4. år. En annen myte er at Zevs feiret at han hadde slått titanen Kronos. Det er ikke sikkert men antagelig er lekene ment som en fest til ære for de greske gudene, spesielt Zevs.

Opprinnelig ble lekene holdt hvert 4. år, perioden mellom lekene kalte de olympiader. Den var bare frie menn som kunne snakke gresk som fikk være med. Senere tillot de at folk fra koloniene og at romere også deltok. Alle stilte nakne.
I begynnelsen konkurrerte mennene i kappløp og femkamp. Femkamp består av bryting, lengdehopp, spydkasting, sprintløp og diskos. Senere konkurrerte de også i boksing, langdistanse, ridning, kappkjøring med vogn og kappløp i fullt krigsutstyr.
Det viktigste var ikke å delta, men å vinne. Hvis du ikke vant ble det sett på som en skam. Men hvis du vant, ble du berømt over hele Hellas og fikk mye penger.
Lekene varte i fem dager, den siste dagen gikk med til premieutdeling og en stor avslutningsfest.
I 393 e.Kr ble lekene forbudt av den romerske keiseren Theodosius fordi han mente de symboliserte det hedenske og det ville han ikke ha noe av. Senere, ca slutten av det 19. århundre ble lekene arrangert på nytt, i Athen 1896.


Kilder: Aschehoug og Gyldendals Store Norske Leksikon, bind 9, s. 133.
http://no.wikipedia.org/wiki/Antikkens_olympiske_leker
http://en.wikipedia.org/wiki/Olympic_Games
http://no.wikipedia.org/wiki/Olympiske_leker

Kleberstensbruddet på Kvikneskogen.

a) Kebersten er en bergart som består av mineralene talk, kloritt og dolomitt. Den blir brukt til å lage kleberstensgryter og ovner. Folk brukte forskjellige trespader til å grave ut grytene.

b) Tror de holdt på ca 500 f.kr. NDR startet med uttak av klebersten til restaurering av nidarosdomen og da fant de en del spader og sånt som de leverte inn og spadene ble datert tilbake til den førromerske jernalderen.

c) De brukte radiologisk og C14-datering.

d) I automatisk fredet kulturminne er ikke lov til åødelegge, skule, flytte, grave ut, forandre, tildekke, eller noe som kan forårsake noe av dette.

e) De skal blandt annet gjøre en fullstendig kartlegging av bruddet og området rundt, hindre slitasje og fjerne vann fra sprekker og sånt.

f) Jeg tror det kunne funke å få unger til å kjenne til det ved å dra på klassetur å se på det og informere om det på skolen, ellers så kan media og brosjyrer og sånt få eldre folk til å interesere seg.

VOLUSPÅ

*57


Sola svartner,
jord siger i hav,
fra himlen kverver
klare stjerner;
røyken velter
fra veldige bål,
høyt leiker flammen
mot himlen sjøl.